Langsomhet. Og kjærleik.
Vi har en langsomhet i det som er mellom oss. Det er noe veldig rolig i oss, til tross for at vi er energiske. Jeg liker det. Og det kan gå mange dager mellom meldinger mellom oss. Slik er vi. Og i dag, hvor mye skal gå så fort - som jeg mener gjør oss rastløse og rotløse, er denne langsomhetens kjærleik noe unikt.
Jeg liker å snakke om Gud med ham. Som troende muslim har han stor kunnskap om Gud i verden. Gud skal være nærmere deg enn din hovedpulsåre, sier han. Det er slik jeg også føler det, det er derfor jeg aldri er ensom - selv om jeg er alene.
Jeg elsker også hans høflighet, tilnærming til meg. Og helt sikkert til alle andre mennesker. Hans ydmykhet - som jeg suger til meg som en sulten elev som lærer fra sin mester. Men vi er like - og også ulike. Kulturer gjør oss ulike, men vi som mennesker gjør oss like.
Det er ikke mange jeg kan snakke naturlig med om Gud. Ofte blir det en hard diskusjon. Jeg vil ikke diskutere med pro og kontra synspunkter. Jeg vil bare hvile i Guds undring der i Frognerparken. Tror ikke han har vært der før. Han bor på den andre siden av byen og har sine knutepunkter der. Jeg derimot, har denne parken i blodet. Fra jeg var en liten jente har Frognerparken vært min lekegrind.
Og så går vi på Grains og drikker te. Chai betyr te på urdu forteller han meg når jeg bestiller Chai latte. Altså te melk. Han drikker en som heter “På bærtur” - en veldig norsk variant.
Han blir med meg hjem. Takk for den ære du har vist meg skriver han i en sms til meg senere.
Litt senere denne dagen kom lillebroren min hit med en gammel rokk. Jeg er fjerde generasjon som kommer til å eie den. Så tenker jeg at jeg har mine røtter, med litt inuit i meg, mye finsk/samisk - og til sammen har jeg blitt det mennesket jeg nå er. Som i møter med en troende muslim er jeg så åpen og mottakelig for et menneske med andre røtter. Våre røtter vil slynge seg sammen i korte øyeblikk, våkne til liv igjen når vi kaller på vår historie. Som har godhet i seg - og bare vil oss begge vel.
Jeg trenger ikke ta i mot hele verden. Men enkelte mennesker gjør meg så inderlig godt. De gjemmer jeg i sjelen min - og tar fram når lengselen blir for stor.
Lillebroren min kom til meg med den gamle rollen - jeg er fjerde generasjon kvinne som vil eie den.
“Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.”